Venner er en rar ting.. Først er man serdeles skeptisk til denne personen man kaller venn, man prøver å finne ut hvem denne personen egentlig er, og vi bygger sakte men sikkert opp et forhold. Dette kan sammenlignes med et slikt forhold vi bygger opp med en kjæreste, og i likhet med at man får kjærlighetsorg når det blir slutt mellom deg og din kjæreste, får man også en slags vennskapsorg når det blir slutt mellom deg og din venn. Dette gjelder spesiellt langvarige vennskap hvor man gav alt av seg selv til denne vennen. Man delte sinne innerste hemmeligheter, og man var vant til at denne personen var der. Men så – plutselig tar det slutt. Man har ikke lenger denne personen som venn, og man skjønner ikke helt hvordan man skal forholde seg til dette.. Med det sagt, vil jeg si at selv om jeg nå er forbanna på deg og såra på grunn av at ting blei som de blei, så kommer jeg til å savne deg mer enn du aner. Verden vil ikke bli det samme uten deg i mitt liv, og når jeg ser deg på gata med en ny venn. En ny meg i ditt liv. Når jeg ser at du lett kunne erstatte meg, så kommer hjertet mitt til å miste et lite fragment. Dette kommer til å gjenta seg hver gang jeg ser deg i en slik situasjon, og til slutt vil det være et hult lite tomrom i hjertet mitt etter deg.
